Trollveggen triathlon

Publisert: 14. juli 2013 16:26
Av: kristianhorne

I fjor leste jeg om trollveggen triathlon på kondis.no og fikk fryktelig lyst til å oppleve dette arrangementet som så mange skrøt av. Å sykle trollstigen er i seg selv noe jeg lenge har hatt lyst til å oppleve. Etter å ha vært en av de heldige som fikk plass satte jeg torsdag morgen kursen mot Åndalsnes, og noen fine dager ved fjord og fjell. Fredagen brukte jeg til å bli kjent med sykkelløypa og å være litt turist. I tilligg til triathlonet  var Åndalsnes også vertskap for friluftsinteresserte og fallskjermhoppere denne helgen, og når jeg syklet opp trollstigen på fredagen suste det folk i fallskjerm over meg. Været på fredagen er også vært å nevne da det var godt over 20 grader og ikke en sky på himmelen.

20130713_155309

På lørdagen var vi imidlertid ikke like heldige med været. Sol hadde blitt regn, og vinden hadde økt en del. Allikevel var stemningen i Åndalsnes upåklagelig. Pre-racemøtet ble avholdt i festivalteltet ved kaia, stødig ledet av arrangementleder Richard og hans datter Mia. Skiftesonen ble stadig mer fylt av mennesker, og ettervert som klokken nærmet seg tolv ble det fler og fler mennesker i våtdrakt å se nede ved kaia. klokken 12:30 gikk startskuddet i den grønne fjorden, og det var mange som gjerne ville først rundt den første bøyen. Har alltid lurt på hvorfor enkelte skal åpne i supersprintfart når de må stoppe for å få igjen pusten etter 100 meter;) Etter litt vaskemaskin-svømming med mye armer og bein løsnet det seg imidlertid  fort opp og jeg fikk roen over svømmingen. Mikal Iden og Gustav Iden dro fort ifra, og for min del handlet det først og fremst om å begrense tapet. Ut av vannet hadde Iden-brødrene fått en solid luke ned til resten av oss, og jeg var rundt 2-3 minutter etter førstemann etter 1200 meter svømming. Ut på sykkel føltes kroppen bra, og jeg jobbet med å holde jevn fart de første to milene, som var relativt flate. Når vi begynte å nærme oss trollstigen begynte jeg å få mine første tilbakemeldinger på tiden opp til guttene i tet. Yngstemann Gustav hadde dratt fra og lå nå ca 5 min foran, mens jeg hadde begynt å spise innpå Mikal. Etter å ha funnet marsj-giret jobbet jeg jevnt tøft oppover bakkene og tok innpå litt etter litt. Ca 2 km før toppen passerte jeg 2. mann. Inn i skiftesonen fikk jeg vite at Gustav hadde omtrent samme forsprang, og det var med et snev av håp jeg løp ut av T2. Det er to ulike idretter å løpe på asfalt og i fjellet. For meg som ikke har et pent løpesteg er kuperte løyper med ruglete underlag en lettelse i forhold til flate asfaltløyper. Godt forberedt på melkesyren de 750 høydemeterne ville gi meg ga jeg meg i kast med fjellet. Løping ble etter hvert byttet ut med Gange/klatring da sti etter hvert ble byttet ut med bratter og urer. Tåken gjorde at vi så lite foran oss, og det var kanskje like greit da de lange bakkene kan ta motet fra hvem som helst. Etter drøye fem km med bein som var breddfulle av laktat var jeg endelig på toppen. Gustav hadde jeg ikke sett noe til, og ikke bare hadde han holdt avstanden, han hadde økt med over minuttet. Jeg landet på en totaltid på 2 timer og 14 minutter og andreplass, mens Gustav kom inn på 2,08 og ny løyperekord. Må bare ta av meg hatten for prestasjonen han gjorde i går! Jeg tror den 17 år gamle landslagsutøveren fra Bergen inspirerte mange.

998503_628340183844153_1439452871_n

Foto: Mia Merlid

På toppen ble vi møtt av blide funksjonærer som tok oss godt imot med cola og boller som hadde blitt båret opp på dugnadsbasis i forkant av arrangementet, og dugnadsånden skal arrangøren virkelig ha skryt for. Jag har vært med på mange triathlon og sykkelløp i Norge, men trollveggen tri er sammen med Norseman det som har gjort størst inntrykk på meg. Richard, Marita, Mia og Sjur Merlid samt alle frivillige fortjener en varm klapp på skulderen for å ha gitt oss mer enn bare en konkurranse. Hele arrangementet oppleves som profft og spektakulært, men samtidig sjarmerende og trivelig. Får jeg muligheten kommer jeg veldig gjærne tilbake, og oppfordrer alle andre som er glad i triathlon og fjell til å stille neste år!

155412_10200971031732510_1520044421_n

 

 

Østfold triathlon

Publisert: 2. juli 2013 08:46
Av: kristianhorne

Etter en helg med konkurransefri etter Hove var det igjen tid for å få på seg startnummer. Fredrikstad triathlonklubb inviterte for andre gang til østfold triathlon, og allerede ved andre gangs gjennomføring har de blitt tildelt norgescup-status. Det er imponerende hvor fort arrangøren har etablert et solid arrangement som leverer på alle områder. Klokken ti på ti gikk starten, og for min del var det første delmålet å gjøre unna en god svømmeetappe der jeg ikke skulle stresse og kave. Med unntak av litt småkaving ved runding kom jeg opp på en grei tid. Avstanden opp til de beste svømmerne er allikevel stor med ca to minutter til Kari Lingsom og Mette Moe.

Med ferdig oppsatt Giant Propel med tempostyre ble den kuperte sykkeletappen en artig opplevelse. På flatene oppfører den seg som en temposykkel samtidig som den klarter godt og føles meget trygg i utforkjøringene. Sykkelen er forøvrig hyppig brukt av rytterne i laget Belkin. Jeg forsøkte å kjøre jevnt for å ikke brenne av for mye krutt til løpingen.

Inn fra syklingen lå jeg sammen med Pål Fritsvold. Fokus på løp var å jobbe jevnt frem til 5 km og øke etter dette. Jeg følte at jeg fikk til et godt løpesteg og kom meg gjennom løpingen på 36:51. Dette ga seier i triathlon-serien foran Morten Hornnes og Pål Fritsvold. Lise Borgen i team isklar tok også en imponerende andreplass på lang distanse.

Kristian Østfold Triatlon 2013 2 srgb_MG_8184

Foto: Elisabeth Breivold

Fremover har laget litt ulike planer. Noen drar til Haugesund for å kjøre NM langdistanse, mens jeg vil kjøre trollveggen triathlon helgen etter. Felles for oss alle sammen er at det venter en solid treningsperiode frem mot Norseman.